onsdag 29. april 2009

Forandring fryder...Gjør det ikke?
Jeg har funnet en helt fantastisk side som hjelper meg med å få bloggen min til å se bra ut...
Har skiftet litt på utformingen, og det kommer jeg til å gjøre igjen.
Akkurat som å ommøblere i leiligheten din.
Heldigvis gjør jeg ikke det så ofte, men det er tross alt lettere å ommøblere bloggen sin enn å flytte rundt møbler i stua!

Her er linken:
http://www.thecutestblogontheblock.com/free-backgrounds

tirsdag 28. april 2009

Farlig å kjede seg....

Nå har jeg vært sykemeldt siden januar... Januar-Februar-Mars-April...Hoff!
Det har vært utrolig kjedelig! Jeg har jo fått lest litt, men det er jo ikke akkurat morsomt å lese!
Starten var verst. Da lå jeg jo hjemme i senga i 4 uker!
Hverdagen bestod av TV, kryssord og lesing.
Høydepunktene i løpet av en uke var å bestille klær på nett (som Audun måtte hente for meg) og å få Se og Hør på senga.
Jeg gjorde som gamle bestemødre gjør altså; Bruke markeringspenn for å runde rundt de programmene jeg skulle se og løse det store kryssordet på midtsiden.
Det var ikke bare det som var tragisk!
Jeg syntes det var artig å sitte på legekontoret og se mennesker!
Jeg gledet meg faktisk til å dra til legen!
I tillegg begynte jeg å gråte første gang jeg kom meg ut for å se et magedansshow!

Det farlige var at mens jeg var sengeliggende, fant jeg en nettside med masse konkurranser! Man kunne tjene poeng, og man fikk mange gratis blader og produkter. Problemet var bare at det ble så mye at jeg ikke klare å avbestille før jeg måtte betale.
Jeg tok meg selv i det da jeg oppdaget at jeg hadde søkt medlemskap på datablader. Jeg som hater å lese om data!
Jeg fikk rett og slett latterkule!
Det var først da jeg skjønte hvor mye jeg hadde kjedet meg!
Så Audun håper at jeg aldri blir sykemeldt igjen, for han er lei av alle bladene i posten og henting av klær på postkontoret... ;-)
Hvis du har vært innom min gamle blogg, har du lest dette før...

Dette skrev jeg i 1998, altså når jeg var 15 år gammel...

Ei natt med ei....!

Gutten berører forsiktig
hennes lepper med sine..
Han føler at dette er riktig
og synes hennes lepper
er så deilige og fine.

Hun vet ikke hva hun skal gjøre
og synes gutten er for brå.
Han biter henne i venstre øre
mens hun tenker: Å nei!
Hva skjer nå?

Gutten begynner å bli så kåt
og tar av henne bukse og genser.
Da har á fått nok, og da skriker á brått:
Ja, men herregud da, det fins vel grenser!

kyss

torsdag 23. april 2009

Gratulerer med dagen Kaptein Sabeltann!


I dag er Kaptein Sabeltann 20 år og selv om jeg er dritt lei nå, så dediserer jeg dette innlegget til han.
Kaptein Sabeltann har følgt meg siden jeg gikk i barnehagen, og jeg husker godt at jeg og bror tittet på video fra Kjuttavika da vi var små.
Utallige ganger har jeg sunget Kaptein Sabeltannsangen; for familie, venner og ikke minst når jeg jobbet i barnehage...
Nå om dagen er jeg pokka nødt til å følge med fordi 3-åringen Frida Eline har fått dilla. Mest på Sunniva, da. Alt skal være som Sunniva.
"Pappa? Du er Pinky, jeg er Sunniva."
" Og hva er jeg da, Frida? Du er Kaptein Sabeltann!"

Det er ikke alltid så lett å forstå hva som foregår oppi hodet til en 3-åring, og i hvertfall ikke hvilke sammenhenger ting blir satt inn i. Noen ganger får jeg kjeft fordi jeg svarer på vegne av meg selv og ikke Kaptein Sabeltann, andre ganger sier hun " Maya, du må svare ordentlig!"

En dag spurte jeg om hun var redd for Kaptein Sabeltann og det var hun absolutt ikke (sikkert fordi jeg har sagt at han er snill mot unger).

En gang Audun og Frida var alene, sa Audun til Frida:
- Frida, du er pappa sin skatt.
- Nei, er ikke Sabeltann!
- ...

Kaptein Sabeltann har vært til glede for mange barn, og derfor vil barnet i meg hylle Kaptein Sabeltann i dag!

Gratulerer med dagen!

onsdag 15. april 2009

Rørt til tårer...igjen...

Jeg blir veldig lett rørt til tårer. De fleste ganger fordi jeg blir stolt på andres vegne, og fordi man kjenner seg så igjen i visse situasjoner.

Husker en gang da jeg gikk på barneskola og hadde fått beskjed av min lærer, Liv Opphus, om å synge soloen til Aase, en bondes enke, i teaterstykket Peer Gynt. Jeg ble mye mobbet av guttene i klassen på den tiden, og det gjorde det ikke noe bedre at lærern min roste meg i hver eneste musikktime.
I hvertfall...jeg hadde øvd og øvd, og dagen var uheldigvis kommet. Skolen var samlet til avslutning og alle foreldre var der i tillegg.
Så var det min tur. Jeg var utrolig nervøs, og jeg husker at Aase sin sang handlet om hvor mye hun savnet mannen sin. Sangen var så trist at jeg holdt på å gråte mens jeg sto der.
Etter at forestillingen var ferdig, kom foreldre, lærere, medelever og ikke minst rektor og sa at jeg var utrolig flink. Og rektor sa til mine foreldre at jeg ikke måtte gi opp talentet mitt. Da fikk jeg lov til å begynne hos sangpedagog, og det var stort.

Tilbake til poenget...Har dere sett denne damen? Ikke undervurder noen sier jeg bare!

http://www.youtube.com/watch?v=9lp0IWv8QZY