Rørt til tårer...igjen...

Jeg blir veldig lett rørt til tårer. De fleste ganger fordi jeg blir stolt på andres vegne, og fordi man kjenner seg så igjen i visse situasjoner.

Husker en gang da jeg gikk på barneskola og hadde fått beskjed av min lærer, Liv Opphus, om å synge soloen til Aase, en bondes enke, i teaterstykket Peer Gynt. Jeg ble mye mobbet av guttene i klassen på den tiden, og det gjorde det ikke noe bedre at lærern min roste meg i hver eneste musikktime.
I hvertfall...jeg hadde øvd og øvd, og dagen var uheldigvis kommet. Skolen var samlet til avslutning og alle foreldre var der i tillegg.
Så var det min tur. Jeg var utrolig nervøs, og jeg husker at Aase sin sang handlet om hvor mye hun savnet mannen sin. Sangen var så trist at jeg holdt på å gråte mens jeg sto der.
Etter at forestillingen var ferdig, kom foreldre, lærere, medelever og ikke minst rektor og sa at jeg var utrolig flink. Og rektor sa til mine foreldre at jeg ikke måtte gi opp talentet mitt. Da fikk jeg lov til å begynne hos sangpedagog, og det var stort.

Tilbake til poenget...Har dere sett denne damen? Ikke undervurder noen sier jeg bare!

http://www.youtube.com/watch?v=9lp0IWv8QZY