Vi tok flyet fra Gardermoen-Dusseldorf-Maceonia airport/Tessaloniki. Da vi kom frem etter 7 timers reise, ble vi møtt med en flyplass hvor den ene minibanken selvfølgelig var ute av drift. Vi visste at "cash is king" var et kjent ordtak der nede, så vi irriterte oss en god del over at vi glemte å ta ut penger på forhånd. Etter mye om og men fant vi en taxisjåfør som var villig til å kjøre oss via en minibank og til hotellet.

Hotellet var bra med aircondition, tv, badekar og gode senger... Sjokolade lå på puta som en hyggelig velkomst.

Neste prosjekt var å finne venner og bekjente. Vi sendte rundt meldinger, og fikk i svar at dem var rundt i sentrum men ikke hadde peiling på hvor. Alle gater og skilt sto jo på gresk! Vi gikk rundt og rundt i håp om å finne noen blåe drakter, eller å finne noen grekere som kunne engelsk. Vi fikk vite at vi skulle møte Jan Tore og gjengen ved et palass, så vi prøvde å se etter dette på kartet. Vi trodde dette var en turistattraksjon, men det ikke Jan Tore sa til oss var at det var hotellet som spillerne bodde på.

Da vi endelig kom fram, var de andre i veldig god form. Klansflyet hadde kommet fram noen timer før oss, så de hadde kommet ut av tellingen på øl og Ozoflasker ;-)

Videre tok vi turen til et superbra rockested (som vi endte opp på nesten hver kveld). Der tok det helt av!

Vi hadde fått vite at vi ikke kunne gå med Vålerengaskjorter i Tessaloniki, fordi det rett og slett var livsfarlig. Men vi sto på vårt, vi var der for å støtte laget vårt.

Tidlig samme dag som kampen, satte vi oss på hotellets restaurant for å spise frokost.
Der ble vi møtt av hyggelige, gamle gubber som visste at vi var her for å heie på Vålerenga.

Vi ruslet videre langs kaia, bror, Audun og jeg, og alle skulle klemme og hilse på oss. De virket ikke så veldig farlige, for å si det sånn. Biler tutet og viste tommel opp til oss, så vi kunne ikke skjønne at denne påstanden var sann.

Vi dro opp til hotellet der de andre klansmedlemmene bodde. Der ble vi møtt med 2 politibusser fulle av politifolk.... Turen nedover mot stadioen var ganske spesiell. Vi kjørte på rødt lys, og alle gater var sperret. Ikke fordi vi er så farlige, men fordi mange PAOKfan er helt kliiiin gærne. Vi lagde en lang hale:

En politibil foran, etterfuglt av en politibuss med 25 politimenn fullt utstyrt(ninjadrakter) inni, så våres tre busser, så en til ninjabuss og til slutt nok en politibil. På hvert hjørne sto det politimenn med maskingevær, og vi fikk høre i etterkant at det var 2000 politifolk som jobbet denne kvelden pga kampen. PS: Det var strengt forbudt å ta bilde av politiet....

(her er gærne supportere som vil sloss med oss)

Da vi kom ut av bussen måtte vi nesten løpe inn til et lite avlukk på stadion. Vi hadde fått vite at hvis vi ikke hadde billetter på kampen, så kunne vi kjøpe det på stadion. Ikke helt sant, for vi måtte stå veldig lenge for at de skulle få tak i flere billetter. Mens vi sto og ventet, hørte vi trøkket på innsiden. Fy fader! Det var nesten som å være den som skulle sloss mot løven på Colusseum, tror jeg da ;-)

Etter mye om og men og mye dyrere billett, kom vi endelig inn. Det var som å være inne i et bur. PAOKtilhengere sto og så på oss og ropte til oss når vi kom inn. Hele tribunen, utenom våres, var smekkfull og absolutt alle sang og gjorde de samme bevegelsene. Vi skjønte at vi måtte skrike for harde livet for at noen i det hele tatt skulle høre oss. Vi var 200 mot 26000!
Så skjedde dette:

http://www.youtube.com/watch?v=dq9jZI0hM8E

(og hvis du ser nøye etter, så ser du bakhue til Audun og meg)

Vi vant 1-0, men siden PAOK vant 2-1 hos oss, så kom de videre. Jeg regner med at vi hadde fått litt trøbbel hvis vi hadde gått videre. Og litt stolte var vi som vant hvertfall en av kampene. Etter matchen byttet vi skjerf mot skjerf som et symbol på vennskap.

Resten av turen fortsatte med festing og moro.

Og alle ble enige om at det hadde vært en finfin tur!

....hvis du vil se flere bilder, så har jeg laget en bildemappe på Facebook....